Håndverksstrategien: Nye muligheter for håndverkere og kulturarven
Riksantikvaren lanserer nå en håndverksstrategi som ikke bare handler om å bevare bygninger, men også bidrar til å skape en "renessanse" for håndverkere over hele landet. Det er et prisverdig initiativ Riksantikvaren har tatt. Nå starter arbeidet med tiltakene som må treffe håndverksbedriftene hvis målet om økt kapasitet skal nås.
Strategien er utarbeidet i tett samarbeid med næringen, utdannings- og kultursektoren, og for å lykkes, må dette samarbeidet fortsette. Med den nye strategien og økte økonomiske midler, vil etterspørselen etter kompetente håndverkere øke kraftig. Ikke minst vil satsningen på kirkene gjennom kirkebevaringsfondet og økt ombruk av eksisterende bygg medvirke til behovet for flere dyktige håndverkere. Skal vi få håndverksbedrifter til å satse på vedlikehold, istandsetting og ny bruk i eldre bygg, må vi gjøre det enklere og mer attraktivt å ta oppdrag. Vi trenger også tilstrekkelig tilbud for kompetanseheving for håndverksbedrifter.
Hva forventer håndverkerne?
Gjennom innspill fra små og mellomstore bedrifter i byggenæringen har flere forventninger kommet tydelig frem:
Enklere tilgang til opplæring og kompetanseheving
Mange vanlige håndverkere ønsker å jobbe mer med kulturarv, men føler at terskelen er høy på grunn av manglende kunnskap om gamle byggemetoder og materialer. Strategien legger opp til:
-
- Praktiske kurs og opplæringsprogrammer som er relevante for daglig drift.
- Hospiteringsordninger der håndverkere får mulighet til å delta i restaureringsprosjekter for å bygge erfaring.
- Enklere tilgang til digitale kurs og korte, fleksible opplæringstilbud som kan tas utenfor arbeidstid.
- Faglige krav som er tilpasset det enkelte oppdrag
Mer forutsigbarhet i offentlige oppdrag
Flere håndverkere har vært avventende til å delta i offentlige prosjekter fordi anbudsprosessene oppleves som kompliserte og tidkrevende, med usikkert utfall. For at flere skal ta del i dette markedet, må prosessene bli enklere og mer rettet mot kvalitet fremfor laveste pris.
-
- Krav om kvalitet i offentlige anbud bør vektlegges høyere enn pris.
- Bedre beskrivelser av oppdrag og mer dialog med håndverkerne tidlig i prosessen vil gjøre prosjektene mer attraktive.
- Mulighet for prekvalifisering og rammeavtaler som gir forutsigbare og langsiktige oppdrag.
Styrket rekruttering og støtte til lærlinger
Mange bedrifter ønsker å ta inn lærlinger, men opplever økonomiske utfordringer og lav interesse fra unge. Håndverksstrategien foreslår tiltak som:
-
- Økte støtteordninger for lærlingplasser, høyere kompensasjon til voksne lærlinger.
- Skatte- og avgiftslettelser som gjør det enklere for små bedrifter å ta inn lærlinger.
- Styrket markedsføring av håndverksfag for å gjøre det mer attraktivt å velge yrkesfag.
Økonomisk støtte og informasjon til private oppdragsgivere
Privatmarkedet er for mange håndverkere en stabil og viktig inntektskilde. Men mange kunder trenger økonomiske insentiver for å sette i gang vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter. Strategien legger opp til:
-
- Flere og større støtteordninger for private huseiere, inkludert støtte til energieffektivisering av eldre bygg.
- Bedre informasjon om hvor og hvordan man kan søke tilskudd.
En grønn og bærekraftig byggenæring
Strategien treffer også godt på samfunnets behov for økt bruk og vern av eksiterende bygg for å nå klimamålene.. Dette krever nok håndverkere som kan kombinere moderne teknikker med kunnskap om gamle byggemetoder og materialer. Mye av kunnskapen fra tradisjonelt håndverk har også en plass i det moderne byggeriet. Særlig kunnskap om materialvalg og tekniske løsninger som gir bygg med lang levetid og bygg som kan vedlikeholdes.
En gyllen mulighet for håndverkere
Med den nye strategien får vanlige håndverkere en gyllen mulighet til både å utvikle kompetansen, og å utvide virksomheten sin. Enten du er tømrer, maler, murer eller snekker, kan arbeid med eldre bygg åpne dører til nye, stabile, lønnsomme og ikke minst interessante oppdrag.
- Nye oppdrag og større forutsigbarhet: Økte tilskuddsmidler gir flere prosjekter knyttet til vedlikehold og istandsetting av eldre bygg. Kirkebevaringsfondet skal alene dele ut 500 millioner kroner årlig fra 2025, i tillegg til tilskudd fra Kulturminnefondet og andre ordninger. Dette gir en ny strøm av oppdrag til tømrere, snekkere, murere, malere og blikkenslagere.
- Økonomiske muligheter: Rehabiliteringsprosjekter er ofte mer lønnsomme enn nybygg fordi de gir flere muligheter for mersalg og krever høy faglig kompetanse.
- Faglig utvikling: Arbeid med eldre bygninger byr på spennende utfordringer som kan utvikle håndverkernes ferdigheter og kunnskap. Mange opplever stor motivasjon i å løse unike problemer som oppstår i rehabiliteringsprosjekter.
Det handler om å kombinere godt håndverk med stoltheten over å bevare bygninger som har verdi for samfunnet – samtidig som det gir faglig utvikling og nye muligheter for bedriften.
Som Riksantikvar Hanna Geiran sier: “Håndverksstrategien er en satsing på håndverkeren og deres kompetanse. Vi ønsker at flere håndverkere, både små og store bedrifter, skal ta del i dette viktige arbeidet.”