Et sentralt element i husets hovedfasade har alltid vært inngangspartiet. Det ble lagt stor vekt på  utformingen av dørbladet, belistningen, trapper og søyler, oftest etter tidens stilidealer Derfor er også et originalt inngangsparti en god indikasjon på husets alder. 

De eldste dørtypene vi kjenner til er labankdører. Senere tilkom panelte dører og fyllingsdører. Utover 1900-tallet ble det utviklet teknikker som muliggjørde produksjon av glatte dører, ofte finert. 

En enkel døroppbygging er gjerne en-fløyet, det vil si at døråpning har ett dørblad. Denne kunne også være todelt, ved en horsontal skjøt på midten av døren. Frem til 1900-tallet var det vanlig at mange inngangspartier hadde to fløyer, det vil si to dørblader. En to-fløyet dør gir en stor åpning og samtidig mindre belastning på hengsler på grunn av smale dørblad.

I gamle hus finner en uten unntak at dørene slår innover. Det gjelder også mellom rommene i huset, hvor dørene slås inn i de respektive rom. Utadslående dører er noen som først ble vanlig etter 1945. Årsaken er uklar, men det hevdes blant flere at det kan ha bakgrunn i at det er enklere å låse en dør med slåe dersom den slår innover. 

Ulike dørblad

Labankdører har et dørblad som er bygget opp av loddrette bord som på innsiden blir holdt sammen av vannrette labanker. Labankene kan være lagt utenpå eller kan være gradert inn i dørbladet. Ofte er dørene også forsynt med et skråstilt stykke som avstiving. På utsiden kan døren være panelt med profilerte bord i ulike mønstre, eksempelvis fiskebein eller firkanter. 

Panelt dør har en ramme som er kledd med panel. Vanligvis i ulike mønstre, som firkanter eller fiskebeinsmønstre. 

Fyllingsdører er kjent fra oldtiden og gjenoppsto igjen under renessansen. I Norge fikk den først utbredelse fra 1700-tallet. Fyllingsdørene er laget med et rammeverk (ramtre) med innfelte fyllinger av hele eller sammenlimte treplater, eventuelt felter med glass. Fyllingene passer inn i spor i ramtrærne. Konstruksjonen tillater en viss bevegelse som følge av varierende fuktighet. Finnes som både inner- og ytterdører.

Glatte dører ble vanligere utover 1900-tallet. Slike dører består av sammenlimte lameller eller annet gitterverk, på begge sider kledt med kryssfinér. Rammen består gjerne av et hardt treverk. 

Inngangspartier fra ulike stilperioder

Barokk 1700-1760: Preges av symmetriske fasader hvor inngangspartiet blir sterkt fremhevet. Stilen karakteriseres som svulstig med rik belistning, buede overstykker. Ofte snirklete ornamentering fremfor rette linjer. Dørene kan også være fiskebensmønstret med smidde hengsler og låser.  

Rokokko 1760-1790: Rokokko er avledet av det franske ordet "rocaille" som betyr musling eller ujevn klippe. Slik muslingen vrir seg asymmetrisk blir også dekoren i rokokkoen mer leken og fri. Ofte S og C formede bølgelinjer.

Klassisisme 1780-1810: Klassisismen ble innledet med Louis Seize-stilen. Rundt 1800 blir den blomstrende barokk- og rokokkostilen forlatt til fordel for et enklere, strammere formspråk med inspirasjon fra antikkens arkitektur. Dette henger blant annet sammen med at utgravingene av Pompeii gir ny interesse for antikkens bygninger. Preges av symmetri og klassiske elementer som gavler, søyler og dekor med inspirasjon fra antikken mye brukt.

Empire 1810-1870: Empiren henter sine forbilder fra den antikke steinarkitekturen. Den imiterer gjerne murte og pussede overflater. Rette linjer, stramme og rolige former og plane overflater er kjennetegn. 

Sveitserstil 1870-1930: Stilen oppsto i Tyskland med klare referanser til sveitsiske alpehus. Perioden inntraff samtidig med nasjonalromantikken i Norge. Stilen kjennetegnes av utsmykning og detaljer. Dypere profilert og mer utskåret listverk enn under klassisismen og bruk av farget glass.

Jugendstil 1900-1925: Jugenstilen har en kort og intens blomstringsperiode i Europa. I Frankrike og Belgia får stilretningen navnet Art Nouveau. Inspirert av former fra dyre- og planteriket. Ornamenter og detaljer er ofte usymmetriske.

Funksjonalisme 1935-1950: Glatte dører, kanskje en fylling eller en geometrisk inndeling, et lite vindu. Uprofilert listverk.

Typiske skader på ytterdører

Ytterdøren utsettes for store påkjenninger. Vann, vind, sol og frost sammen med mekanisk slitasje gjør at mange ytterdører er utskiftet. Originale dører bør imidlertid behandles som antikviteter, det gjelder også påkostede dører fra etterkrigstiden. Du kan forlenge levetiden med godt vedlikehold og et øye for begynnende skader. 

Mange skader krever at døren blir reparert av en erfaren snekker, men det er flere mindre tiltak du kan gjøre selv. Vi skal se nærmere på noen av dem.

Tetting

Varmetapet fra døren skyldes som regel manglende tetting rundt dørkarmen og veggen, eller manglende og ødelagte tetningslister. Lister rundt døren kan fjernes forsiktig, dytt isolasjon inn i hulerommet mellom karm og vegg. Monter gjerne en vindsperrestrimmel utenpå og sett listene tilbake. 

Den kan være behov for å montere nye tettelister rundt karmen. I noen tilfeller trengs også nye anslagslister hvis disse er skadet. Om anslagslistene er løse kan du lime og skru dem på plass.

Håndtaket slarker eller henger

Når håndtaket henger er som regel fjæren inne i låsekassen er slitt eller ødelagt. Det er mulig å kjøpe nye fjærer til enkelte modeller, men fordi det finnes mange variasjoner og størrelser kan det være vanskelig å finne en erstatning til alle typer. Nesten lik er ikke godt nok, for det er viktig å få riktig trykk på vrideren. Blir fjærtrykket for svakt så henger vrideren uansett. Arbeidet bør utføres av en spesialist eller smed, de kan også lage en erstatningsfjær.

Om håndtaket slarker kan det også være at dørskiltet (beslaget som omslutter håndtaket på dørbladet) er slitt eller løst. Slitasjen starter som regel i skiltet og vriderkragen. Når slitasjen begynner å bli alvorlig så går slarken over til låsen. Da må det hardloddes nye sliteringer i lås, skilt og vrider. Noen vriderskilter kan kjøpes nye og kan tilpasses til riktig diameter av vrideren. Skilter kan kopieres gjennom støpeteknikker. Om det er løst kan også skruene festes, eventuelt må hullene plugges og bores opp på nytt.

Dørbladet tar i karmen

Skyldes ofte at karmen er skjev eller at hengslene er slitt. Om karmen er skjev bør dette overlates til fagfolk. Da bør listene tas av og karmen kiles i stilling. Om hengslene er slitte og døren tar i bunnkarmen, kan det monteres ringer på hengslene som hever døren noe. I noen tilfeller kan man også høvle noe på bunnen av dørbladet. 

Overflatebehandling

Du kan overflatebehandle døren selv, men sørg for at du bruker riktig produkt. Mange dører har råteskader på grunn av at det er benyttet for tett maling. Bruk en tradisjonell maling, eller malingstypen som er benyttet opprinnelig. 

Bruk fagfolk når..

Å skifte ut døren med en nye er svært kostbart. Det kan være en god investering å heller bruke ressursene på å sette den gamle døren i stand hos en snekker. Ofte er det mindre skader som setter døren ut av spill. En god overhaling vil gjøre den god som ny. Typiske skader som kan utbedres hos en snekker er:

• Råteskader i ramtre og karm
• Sprekker i fyllingene
• Dørbladet er vindskjevt
• Dørbladet tar i karmen
• Hengslene løsner 

Mekaniske skader på låser, hengsler eller annet kan repareres av en låsesmed. 

Kilder

Anders Frøstrup: Rehabilitering. Konstruksjoner i tre. Universitetsforlaget 1993

Drange, Aanensen og Brænne: Gamle Trehus. Universitetsforlaget 1992