BNL MD
Kasernegaten i gamlebyen i Fredrikstad. Foto: Fredrikstad Museum

Jakten på en leilighets historie i Gamlebyen i Fredrikstad

For noen år siden flyttet jeg tilbake til hjembyen Fredrikstad. Som historiker var det naturlig å finne et gammelt hus i Gamlebyen. Byen som ble anlagt i 1567, er i dag enestående. Den er en bevart festningsby, med bygningsmiljøer fra 1700- og 1800-tallet, innefor 1600-tallets voller og vollgraver. Gamlebyen unik og det krever varsomhet å bo i et hus her. Men det også veldig spennende.

En dag så jeg at en leilighet var til salgs. Det skjer ikke så ofte, så jeg slo til. Den lå i en to-etasjes tregård, i Kasernegaten, på hjørnet av et av Gamlebyens seksten kvartaler. Gården var i enkel sveitserstil, og en av bydelens yngste bygninger - altså fra 1800-tallets siste tiår. Men jeg ville vite mer enn det. Nysgjerrig og historisk interessert som jeg var, begynte jeg å lete etter historien. 

Bildet over:  Kasernegaten i Gamlebyen tidlig på 1900-tallet. Huset til venstre er nummer 56. Legg merke til flaggstangen til venstre for porten som ble brukt av avholdslosjen "Frem til seier" som holdt til i huset frem til 1944. Da overtok menigheten "Salen". (Foto: Stangebysamlingen, Fredrikstad Museum)

IMG_3154.JPG

En liten titt inn i en av de private bakgårdene i Gamlebyen i Fredrikstad. Her ligger mange trivelige oaser skjult. Men bygningene selv holder også på glemte historier fra livet som har vært levd her tidligere. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar


Jeg måtte gå til kildene. Men hva er gode kilder til historien om et hus? Naboer, tenkte jeg. I Gamlebyen lever ennå familier som har bodd i samme gård i generasjoner. Jeg spurte rett og slett om de visste noe om huset. Og svar fikk jeg. I hjørnegården hadde det vært både tekstilutsalg og verksteder. Men merkeligst av opplysningene var navnet de hadde på gården, "Salen". Det pirret nysgjerrigheten. 

Da naboene var utspurt, kom turen til de skriftlige kildene. Jeg oppsøkte bibliotek og arkiver. Siden Gamlebyen er så spesiell, er bydelen også regulert etter en verneplan. Her kunne jeg finne ut både om tidligere eiere og litt om historien til gården. 

Men en gullgruve for informasjon om så vel gården min, som for andre gamle hus, er kommunens arkiv. En enkel henvendelse til kommunens Servicetorg, brakte frem en mappe, sortert etter gårds- og bruksnummer. Her lå byggemeldinger, søknader og tegninger over gården, helt fra den ble oppført i 1899. Her fant jeg ut om planlagte som utførte endringer. Blant annet var det tiltenkt kinosal i første etasje i 1920-årene. Det ble det aldri noe av. Men utedoen i bakgården hadde vært der, selv om den er borte i dag. Første etasje viste seg å ha hatt en brokete historie. Allerede i 1900 ble den omgjort til forsamlingslokale. I fire tiår holdt en avholdslosje til her. Men i 1944 ble lokalet solgt. Da flyttet en pinsemenighet kalt "Salen" inn, og der var svaret på det merkelige navnet. Senere ble det tekstilutsalg i de samme lokalene, faktisk helt til 1990-tallet, da gården igjen ble bolighus. 

Slik kom jeg frem til en historie om det gamle huset jeg kjøpte en leilighet i. Slik kan man finne ut mye med enkle søk, noen spørsmål til naboer eller en tur til kommunearkivet. Skal man restaurere et gammelt hus, kan det være veldig godt å kjenne nettopp historien til huset, før man begynner.

Trond Svandal

Trond Svandal er historiker med utdannelse fra Universitetet i Oslo.

Han er svært engasjert i hjembyen Fredrikstad, i formidlingen av dens historie og vern av byens gamle bymiljøer. Dette gjelder ikke minst den unike Gamlebyen, hvor han også bor.

Svandal er aktiv i foreningen Gamle Fredrikstad, som nettopp skal arbeide for vern av den gamle bydelen innenfor sine festningsanlegg fra 1600-tallet.

Han blogger også "Fra den Gamle By"  

;
;