– Eg skal bli møbelsnekkar. Det var svaret voksne fikk på spørsmål om hva den lille pjokken skulle bli når han ble stor. Alltid hang han med når arbeid skulle gjøres på hus og hytter. Det gode håndlaget med hammer og sag ligger nedarvet i genene. Farfar var bygningsmann i Suldal, og far ivrig hobbysnekker.

– Jeg husker veldig godt da jeg var med far og lafta familiens hytte i barndommen, kanskje var det spiren til alt, smiler Sven.

Han er ikke en snekker vi forbinder med tiden vi lever i. I dag skal alt skje raskt og effektivt, og uten særlig finfølelse for det man driver med. Men Sven kommer du ikke til å få se med spikerpistol i nevene, i hvert fall ikke i arbeidstiden. Og du finner ham ikke på en byggeplass i ferd med å sette opp nok et hus blottet for sjel.

Nei, vis ham en grånet, gammel stue med tømmervegger og torvtak - gjerne en som står til forfall og trenger et ansiktsløft - og snekkeren lyser opp og klør etter å ta fatt. Som museumshåndverker ved Ryfylkemuseet er det lett å skjønne at tradisjonsnerden har det som plommen i egget. Mye av det han jobber med er tidkrevende prosjekter, særlig når arbeidet skal utføres i tråd med bygningsmassens tidsepoke.

– Det er utrolig inspirerende og spennende å finne ut av hvordan de har tenkt og arbeidet før i tiden. Fra utdannelsen min ved fagskolen har jeg heldigvis med meg mye kunnskap om treteknologi. Det gir en god forståelse for hvordan de løste faglige utfordringer før. Som oftest gjelder det å snu hodet helt om for hvert prosjekt vi gjør, for alle bygg er satt opp med ulike fremgangsmåter. Bare her i Suldal er det variasjoner på byggeteknikk. En løe i nedre Suldal har forskjellig leggemønster på neveren fra løene i øvre Suldal. Det skyldes at de ulike dugnadslagene hadde sine metoder. Jo mer jeg lærer, jo mer har jeg å lære, det har jeg skjønt.

Snekkeren har erfart at bare det å benytte gammel måleenhet, som alen og tommer, gjør at mye faller på plass. Derfor har han selvsagt laget alenmål og fått tak i tommestokker med gamle norske tommer til bruk for museet.

Verktøykassen som han hver dag har med seg på arbeid rundt omkring, er også signert Sven. Den er tung som bly, har mange rom og en form som gjør at den også kan brukes som sagebenk om det skulle trengs. I museets verksted på Sand ligger "gamle" høvler og høvelbenker, også disse utformet av Sven for å fungere best mulig til hver spesifikke arbeidsoppgave.

– Når en går og trør oppi historien som vi ved museet bokstavelig talt gjør, går ofte tankene tilbake på dem som var bygningsmenn før i tiden. Hvor viktig var materialkvalitet for dem, og hva hadde de tilgang på? Er det spor etter arbeidet i skogen og kjøring med hest på tømmerstokkene? Hvordan er materialet bearbeidet og med hvilket verktøy? En ting er i hvert fall sikkert, både materialvalg, rett behandling og godt vedlikehold er utrolig viktig. Jeg blir fort skeptisk når noe er såkalt "vedlikeholdsfritt".

Mye tid går med på studere, lese og diskutere med andre i faget. Gjennom blogg og Instagram hvor bilder deles, kommer han i kontakt med hele verden. Selv om miljøet som driver med tradisjonshåndverk er begrenset i Norge, er det kunnskap å hente ute i verden. I jobben ved Ryfylkemuseet får han mulighet til å dra på kurs andre steder i landet, det er gode arenaer for å treffe andre med samme interesse for det som må sies å være en heller smal sjanger innen snekkerfaget.

– Men det er ikke alltid så lett å skille de lokale dialektene på disse kursene, det kan være en liten utfordring. Alle steder har sine dialektord på gamle redskaper og byggemetoder. Da er det godt å komme hjem til Suldal for å se etter hva som menes, lese i bøker, og snakke med folk for å finne våre lokale uttrykk.

Det skjærer en tradisjonshåndverker i hjertet å se gamle, flotte bygg som forfaller. Samtidig er det ikke å forvente at folk flest skal vite hvordan man tekker tak med never, for eksempel.

– Bølgeblikk har heldigvis reddet mange bygninger i Norge. Man kan kjøpe seg tid med det. Folk må gjerne komme til oss for å spørre om råd, vi bidrar gjerne med det vi kan, selv om vi ikke kan ta på oss oppdrag som ikke er museale. Museene spiller en viktig rolle som tradisjonsbærere, uten dem hadde mye kunnskap dødd ut.