Yteved og kjerneved

All ved dannes og fungerer som yteved de første årene: Den medvirker i de fysiologiske prosessene, kvae dannes, vann transporteres fra rota til krona, lettløselige sukkerstoffer lagres. Etter noen år omdannes de innerste fibrene til kjerneved, årring for årring. Dette er en del av treets naturlige aldring. Kjerneveden er fysiologisk passiv, vanninnholdet senkes og sukkeret trekkes ut.

Mye vann i yteved
Yteveden inneholder mye vann, omtrent like mye vann som tørrstoff. I sterk kulde vil dette vannet fryse og gjøre veden glasshard. I det levende treet er yteveden best beskyttet mot råte og insekter. Etter hogst vil treets aktive beskyttelse forsvinne, men sukkerstoffene og vedens åpenhet for vann gjør den lite motstandsdyktig, for eksempel mot råte og blåvedsopper.

Kjerneved har best naturlig holdbarhet
Mange treslag har farget kjerne, for eksempel furu. Her blir kjernen innsatt med naturlige beskyttelsesstoffer. Slik kjerneved hos furu kalles også malme, særlig i den nederste del av stammen, hvor det i tillegg er mye harpiksstoffer. Kjerneveden har ofte bedre naturlig holdbarhet enn yta; på den annen side er veden tett og ikke egnet for impregnering.

Treslagene kan klassifiseres etter om de har kjerneved:

Lett å skille ut kjerneved
Kjerneved vil ofte være greit synlig med det blotte øye, men i noen tilfeller kan fargeforskjellen bli lettere synlig ved å stryke på en kjemisk kjernereagens. På grunn av det høye vanninnholdet i ferskt tømmer vil yteveden avdampe vann og dermed være kjøligere enn kjernen. Dette kan detekteres ved hjelp av varmefølsomme kameraer. Dette gjelder også for treslag med fargeløs kjerne. Røntgengjennomlysing kan nyttes, ettersom vannet i yteveden bremser strålene mer enn den tørrere kjernen.

Yteved omdannes til kjerneved
Det har vist seg å være en usedvanlig klar alderbestemt lovmessighet for når yteved omdannes til kjerneved. Overgangen kan beskrives ved en enkel regneformel, se figuren under. Denne formelen gjelder uansett voksested: Fra Pasvik til Alpene, fra strandkanten til fjellskogen, uansett om trærne vokser raskt eller sakte eller om de er skadet, ja til og med for trær tørket på rot. Prøver tatt langsmed en stamme fra rot til topp viser samme lovmessighet. Regneformelen gjelder også for andre bartrær, bare ved å skifte ut tallet som skal trekkes fra.