Lafting - kunsten å bygge hus i tømmer
Lær deg begrepene!
Det har blitt laftet i Norge i over 1000 år. Ingen annen konstruksjon har dominert byggeskikken i samme grad. Frem til 1900-tallet var laftet praktisk talt enerådende. Det laftes fortsatt, men i mindre utstrekning og med annet verktøy. Heldigvis finnes det tradisjonsbærere som fortsatt holder det historiske faget ved hevd og folk som ønsker å lære det.
Læring gjennom arbeid
Hege Laugerud deltok på sitt første laftekurs på Hjerleid i slutten av januar. Tre måneder senere er hun tilbake for å delta på TREseminaret. Til tross for kort fartstid i faget, legger hun omfar på omfar under veiledning av instruktør Henning Olstad. Hun er utstyrt med smidd øks og godt håndlag når laftet hugges. Det som trengs er kanskje godt verktøy og interesse for faget? Nå er riktignok Hege over gjennomsnittet praktisk. Hun går på kurset for å kunne reparere og kanskje på sikt kunne bygge sine egne laftede hus på gården. Hun er ikke tømrer, men håndlaget er der allerede. Lafting som betyr å lage et hjørne er en ingen enkel oppgave, men det er kanskje ikke så uoverkommelig som du skulle tro. Men et godt resultat avhenger av læreprosess, verktøy og mye trening.
Kursene på Hjerleid har fokus på det praktiske og klasserommet er på byggeplassen. Noen reiser en gapahuk, andre arbeider med små hus og hytter. Det laftes barkelaft, findalslaft, slepplaft og raulandslaft. Overhogg i understokken og underhogg i overstokken. Det er en stadig veksling fra måling og merking, til hogging og prøving. I blant tar kursinstruktør Henning Olstad initiativ til en felles samling omkring et viktig tema. Støyen fra økser, høvler og småprat brytes
-Nå skal jeg fortelle dere om takkonstruksjonen og takvinkler!
Olstad forteller om treungsrøst og fjordungsrøst. Slik gjøres det. Henning snakker om takvinkelen i forhold til husets bredde.
- En takvinkel på ca. 25 grader kalles også fjordungsrøst, det vil si at høyden fra raftet og opp er en fjerdedel av husbredden.
Forklaringen er god og kursdeltakerne er med ett klokere på takkonstruksjoner. Tilbake til arbeidet kommer spørsmålet om verktøyet opp. Hva trenger man egentlig?
Verktøyet til lafting
Mens det moderne byggeriet er avhengige av en endeløs rekke verktøy og utallige materialer forholder lafteren seg til god teknikk, treverk og noen få redskaper. Noe av verktøyet har de fleste, andre må kjøpes spesielt. For å kunne lafte på den tradisjonelle måten greier man seg med:
- Laftebile, øks
- Meddragshøvel
- Bandkniv
- Meddrag
- Stemjern
- Pjåljern (til pussing og glatting)
- Krittsnor
- Meterstokk, vater og blyant.
Øksen - lafterens beste venn
Øksen eller bilen er lafterens hovedverktøy. En erfaren lafter kan reise et helt hus utelukkende med den. Når vi nå introduserer begrepet bile, må det sies at det ikke er helt klart når en øks kan omtales som bile. I denne sammenheng kan vi imidlertid si at laftebilen har en noe bredere egg enn en øks.
For at rett bile skal havne hos rett lafter, er det en rekke vurderinger å ta. Det gjelder blant annet vekt, balanse, skjefting, størrelse og bruksområde. En tynn egg er fordelaktig slik at man kan arbeide parallelt med emne. Litt tyngde gjør dessuten at konsentrasjonen kan fokusere på presisjon fremfor kraft. Hva som øvrig passer for deg vil i stor grad avhenge av personlige preferanser.
I kommersiell lafting er øksen erstattet av elektriske verktøy og 2-taktsmotorer. Det har sine ulemper. Laftebilen er nemlig enestående i materialbehandlingen. Når den skjærer seg gjennom fibrene i treet så blir overflatene glatte og tette. En slik overflate gjør tømmeret mer motstandsdyktig mot vanninntrenging og mikroorganismer enn sagde snitt.
Tresorter brukt til lafting
Hvilken tresort har vært mest vanlig til lafting? Det er selvfølgelig tresorten du har tilgjengelig der du bor. Bor du et sted med mye furu, så lafter du i furu. I prakis innebærer dette at gran og furu har vært mest benyttet, men det finnes mange eksempler på bruk av andre treslag. Bjørk og osp er brukt mange steder. Lengre nord i landet har gråor vært anvendt. Den er et godt husbyggingsmateriale. Det er tresorten som isolerer desidert best. Utfordringen med gråor er derimot at den kan være krokete og kreve mye arbeid.
Bjørka er hardere enn bartrærne og er trykksterke og dermed strekksterke. Problemet er at den råtner fort og at den angripes av borebiller. I lafting har bjørka i hovedsak vært benyttet til utløer og uthus. Osp er derimot motstandsdyktig mot både pælemark og borebille. Godt tørket er den dessuten motstandsdyktig mot råtesopp.
Meld deg på laftekurs!
Det avholdes en rekke laftekurs omkring i landet. Dersom du har lyst til å lære den tradisjonsrike bygningskunsten, så har Bygg og Bevar oversikt over læringsarenaene. Gjør som Hege og de andre på TREseminaret, lær deg lafting og kjøp deg ordentlig verktøy.
Illustrasjonene er hentet fra boken: Rehabilitering - konstruksjoner i tre av tømrermester Anders Frøstrup